Om meg

Dette er en blogg helt fri for sminketips, om katten Leonie, kaniner og andre vakre dyr og deres liv sammen med menneskene i den store eplehagen. Denne bloggen handler om de små tingene som gjør livet verdt å leve, og om de store valgene og noen ganger tilfeldighetene som gjør drømmer til virkelighet.For noen måneder siden kjøpte vi drømmestedet vårt som er akkurat passe merkverdig og akkurat passe overnaturlig vakkert. Nå er oppussingen av huset snart ferdig, og vi gleder oss til å flytte inn i det store huset med tusen dører.

tirsdag 10. januar 2012

Om vår natur

Min vakre, lille løvejente, Leonie ble funnet våt, trist og forlatt. Hun var alt for liten, men måtte finne et nytt hjem helt alene. Heldigvis fant vi deg, og nå skal Leonie og menneskene hennes snart flytte til den store hagen. Leonie synes koi-fisk er spennende, men ikke kaninene, de er hun redd for. De tramper så hardt i bakken, og det er skummelt når de løper rundt i full fart. Vakre, herlige dyr, hvor fattig hadde ikke livet vært uten dere.

Jeg har aldri forstått det dette med jakt. I hagen min bor det tre rådyr, de står der og blunker mot meg i skumringen og spiser epler fra hagen min. Tenk å ha som hobby å drepe dem. Jeg er glad jeg ikke er jeger.

Wild animals never kill for sport. Man is the only one to whom the torture and death of his fellow creatures is amusing in itself. James A. Froude


Kjære mormor

Evelinde og mammas gamle "Anne-dukke"

Det er mye å pakke ned, mye jeg gleder meg til å få på plass. Min gamle mormor var så flink til å samle på historier, slik hun fortalte ble mine drømmer til. Alt som er gammelt minner meg om henne, og slik ble det til, tror jeg, at alle mine fineste skatter ikke kommer fra butikker, men fra mennesker hvis liv finnes som spor i gamle malingsstrøk og falmede stoffer. Noen ganger går sporene tapt, og må diktes om. Mormors gamle historier blir aldri like når jeg forteller dem til mine barn, de er ikke i original, men jeg kan høre hennes stemme gjennom min, og det er bra det også.



Detalj fra julebordet


 sjenk og speil fra  mormors barndomshjem


Tre nøtter til...


(Fra ebay)

Denne tapeten er på plass i stuen oppe($(KGrHqYOKp0E5b-qyJUTBOiryypPiQ~~60_12   10/11 2011   )
Jeg ønsker meg en seng!

Det var en gang

Her er vårt Fjeldhøi før oppussing. Mye må gjøres, men mye skal få være som det alltid har vært, og gamle skatter skal frem fra glemselens senkede tak.

Trappen opp til eplehagen


torsdag 29. september 2011

The love of literature

So Matilda’s strong young mind continued to grow, nurtured by the voices of all those authors who had sent their books out into the world like ships on the sea. These books gave Matilda a hopeful and comforting message: You are not alone. Roald Dahl[1]

[1] Roald Dahl: Mathilda.Johnathan Cape, Puffin Books  London 1988.